Vi legger bak oss en innholdsrik uke. Hvordan beholde håp, tro og optimisme i alt det usikre og vanskelige?
Det amerikanske valget har gjort mange av oss engstelige og bekymret. Kirkens SOS og andre hjelpeorganisasjoner rapporterer om mange som tar kontakt og er fortvilte over valgresultatet. Det er viktig at vi tar denne virkeligheten inn over oss. Samtidig er det viktig å balansere inntrykkene. Å miste håpet hjelper ingen, aller minst oss selv.
Her er tre perspektiver som er nyttige påminnelser i vanskelige tider:
Perspektiv 1: Jeg har alltid et valg
I vanskelige tider henter jeg frem Viktor Frankls ord. Frankl (1905-1997) var østerriksk nevrolog, psykiater og forfatter. Som fange under Holocaust, opplevde han krigens grusomheter. Under fengselsoppholdet observerte han sine medfanger og så at de til tross for ekstreme og håpløse kår, klarte å finne mening i tilværelsen. Mening kan gi oss styrke til å overleve og til å trives. Frankl er særlig kjent for dette sitatet:
Everything can be taken from a man but one thing: the last of the human freedoms — to choose one’s attitute in any given set of circumstances, to choose one’s own way.
Selv i vanskelige tider har vi alltid et valg, mener Frank: Vi kan velge hvordan vi møter omstendighetene. Lettere sagt enn gjort, syns jeg. Men når mismot og bekymringer kommer over meg, gir tanken på at jeg alltid har denne friheten meg trøst, uansett hvor overveldet og ufri jeg i utgangspunktet føler meg. Jeg får en følelse av kontroll i tilværelsen der håpløsheten ligger i det ukontrollerbare.
Frankl grunnla logoterapien, en terapiform basert på ideen om at menneskets primære drivkraft er å finne mening i livet. Den består av tre verdier vi kan la oss inspirere av i vanskelige tider:
- Kreativitet: Mening gjennom det vi skaper og bidrar med, f eks kunstnerisk arbeid, profesjonelle prestasjoner eller det å oppfylle personlige mål. Det handler om å gjøre noe aktivt som har verdi for andre.
- Opplevelser: Mening gjennom det vi opplever og mottar, for eksempel skjønnhet, kjærlighet, natur eller relasjoner med andre mennesker. Det handler om å være mottakelig for det vakre i livet og verdsette øyeblikkene vi har med andre.
- Holdninger: Mening gjennom vår holdning til vanskelige situasjoner. Selv i uutholdelige omstendigheter mente Frankl at vi kunne finne mening.
Perspektiv 2: Vi har overlevd kriser før
Så til en annen som erfarte den andre verdenskrigen, men på en ganske annen måte enn Frankl: historiker, professor, forfatter og aktivist Howard Zinn (1922-2010). Zinn var amerikanske bombepilot under krigen, og disse opplevelsene ga ham en sterk antikrigsinnstilling senere i livet. Zinn er best kjent for boken «A people’s history of the United States» (1980), var en venstreorientert radikaler og kontroversiell skikkelse i etablerte miljøer. Men i likhet med Frankl, var også Zinn opptatt av menneskets motstandskraft selv i mørke tider.
Dette sitatet minner meg på å løfte blikket og se at vi har overlevd kriser før:
To be hopeful in bad times is not just foolishly romantic. It is based on the fact that human history is a history not only of cruelty, but also of compassion, sacrifice, courage, kindness. What we choose to emphasize in this complex history will determine our lives. If we see only the worst, it destroys our capacity to do something. If we remember those times and places—and there are so many—where people have behaved magnificently, this gives us energy to act, and at least the possibility of sending this spinning top of a world in a different direction. (The optimism of uncertainty, 2004)
Det vi velger å fokusere på, definerer livene våre, mente Zinn. Hvis vi kun fokuserer på det som er verst, ødelegger det kapasiteten vår til å handle. Håp gir oss energi og handlekraft i møte med det vanskelige.
Perspektiv 3: Håp er aktiv handling
Nettopp håp som handlekraft er et viktig poeng i «Hope for cynics» (2024). I den nye boken peker forfatteren og Stanford-psykologen Jamil Zaki på hvordan kynisme gjør oss syke. Han mener at det har oppstått en tillitskrise mellom oss. Kynismen er en forståelig respons på en verden full av urettferdighet og kriser, men i mange tilfeller er den feilplassert, ifølge Zaki. Den stenger for å se hvor gode, sjenerøse og åpne andre mennesker virkelig er. Vi kan bygge en mer håpefull holdning gjennom aktiv handling og gjennom å vise empati. Og vi kan styrke det gjennom å engasjere oss i andre mennesker og aktivt jobbe for positive endringer.
Håp er ikke en følelse, men en kognitiv-atferdsprosess, skriver forfatteren, forskeren og podkasteren Brené Brown til sine følgere på sosiale medier denne uka som en kommentar til det amerikanske valget. Forskning viser at håp er en kraftfull motgift til fortvilelse, skriver hun. Det handler om å ha et mål, og oppnå det målet og ha en følelse av handlefrihet eller «jeg kan klare dette». Når en ikke klarer å ha det store håpet, kan man «mikrodosere» det, skriver Brown:
Right now, the thing that is helping the most is micro-dosing hope. I have no access to big hope right now, however, I am asking myself how I can support the people around me. The people on my team, in my community. How can I make sure that, in the maelstrom of my emotions, I stay committed to courage, kindness, and caring for others regardless of the choices made by others? Doing the smallest next right thing is hard AF, but sometimes it’s all we got.
Vi skal ikke unngå det vanskelige, men også i vanskelige tider kan vi velge hvor vi vil ha fokuset vårt. Sett deg små meningsfulle mål som gir deg en følelse av mestring og optimisme. Historien har vist at vi har kommet oss gjennom kriser før. Ta vare på deg selv og menneskene rundt deg.
