…Eller i hvert fall ganske mye.

Ingenting er som å feire noe en har jobbet lenge med! Men for å være ærlig, var jeg usikker på om jeg skulle gjennomføre bokslippet med alt som har skjedd i det siste. Tap og sorg (bortgang av både mamma og pappaen til sønnen min), gir ikke akkurat overskudd, ei heller fokus på å feire. Men jeg bestemte meg for å gjennomføre bokslippet likevel. Var det noe jeg trengte, så var det en påminnelse om alt som er fint.

Eventet skjedde onsdag 12. februar i baren på Lutlaget — en kveld jeg kommer til å leve på lenge! Så mye varme fra venner, familie, gjengen fra Nor Agency og forfatterkolleger. Helt nydelig, var det.

Her er talen jeg holdt etter en velkomstskål. Lang tekst, så fyll på med kaffe, om ikke du har bobler tilgjengelig. I talen forklarer litt av bakgrunnen for boka:

Litt fakta

Ekstra hyggelig er det jo å feire boka i det som har vært nabolaget mitt de siste tre årene – det føles veldig trygt og godt. Boka er jo bla skrevet på Godt Brød rett bak her og ikke minst på Sørengkaia. Bildene til boka er tatt på Sørenga Sjøbad og Eden cafe. Og det føles ikke minst veldig bra å være her i Oslos hyggeligste bar – OG restaurant! Ja, boka er skrevet i nabolaget, men for det meste i Risør. Det har vært fantastisk å kunne dra ned dit og sitte noen dager av gangen helt uforstyrra, tenkte lange tanker, flikke og gnukke på setninger og ta seg en kopp kaffe på trappa eller en rusletur mellom hvitmalte hus. For så å komme tilbake igjen å gnukke videre. Boka er på 194 sider i sjangeren selvutvikling. Den er en bruksbok med en plan med 28 temaer som har vært viktige i min utvikling, og perspektiver som jeg har brukt mye i jobben som coach og mental trener de siste ti årene. Det er korte tekster, spørsmål og øvelser som skal ta deg inn til viktige sider ved deg selv. Det er tips til podkaster, Ted talks og bøker du kan lese videre. Og det er åtte QR-koder der du kan laste ned ekstra øvelser og ressurser. Så det er et lite rigg. Det er en bok som du kan lese i både små og store jafs, en slags mental andaktsbok som du kan bruke når du blir lei av scrollinga. Jeg gir deg ingen svar, men viktige spørsmål som kanskje kan gi deg et tydeligere grep om hvem du er og alt du rommer.

Hvorfor selvutvikling?

At det ble en bok om selvutvikling er kanskje ikke veldig overraskende for dere som kjenner meg . Men så kan man jo spørre seg hvorfor selvutvikling? Hvorfor skal vi i det hele tatt være opptatt av å utvikle selvet? Er ikke det ganske egoistisk i en tid som roper etter felles løsninger? Nei, her er det ingen motsetning. Når vi kommer nærmere oss selv, kommer vi også nærmere andre. Boka begynner med spørsmålet: Hvor godt kjenner du egentlig deg selv? Det spørsmålet kan være helt avgjørende for den mentale helsa vår. Som det var for meg. Det impliserer at det kanskje er mye vi ikke vet: Som hvem vi er og hva vi rommer. Det er sånt vi trenger å vite når vi står i endring og omstilling: Hvem er jeg nå når de faste rammene rundt meg er forandret? Hvilke håp og muligheter ser jeg for meg selv? I urolige tider er det lett å søke utover etter svar. Forfølge noen skyhøye, ytre standarder. På den måten risikerer vi å følge andres prioriteringer og valg fremfor våre egne. Men når vi vender oppmerksomheten innover og blir bedre kjent med oss selv, står vi stødigere. Vi kommer nærmere kjernen og vi tør strekke oss ut i vår fulle lengde.

«Exceed your grasp…»

Spørsmålet om hvem vi er kan utforskes på mange måter. Vi kan reise til nye steder og møte nye mennesker. Vi kan erfare, sanse, utfolde oss i kunsten, vi kan leve oss inn i andre menneskers liv som vi gjør i skjønnlitteraturen. Vi kan engasjere oss i spirituelle praksiser, gå i terapi og la oss inspirere av kurs, bøker og foredrag. Og vi kan bedrive selvrefleksjon og skrive ned tankene våre, som jeg oppfordrer til i boka. For litt siden passerte jeg et sitat av den britiske poeten Robert Browning. Ja, jeg passerte det her borte på en fotoutstilling på Sukkerbiten. Det lød: «Ah, but a man’s reach must exceed his grasp or what’s a heaven for»? Exceed? Jeg måtte lese det om igjen. Exceed, overgå… Med det så mente Browning at vi mennesker kun er i stand til å se det vi kan gripe, og at vi derfor, om vi ønsker vekst og utvikling, må søke det som ligger utover oss selv. Vi må strekke oss lenger enn vår egen oppfattede gripeevne.

Pling fra Helse Norge

Boka har for meg virkelig vært å «exceed my own grasp». Ja, dette prosjektet har vært ganske grenseoverskridende på så mange måter! Det å stå for noe som jeg skrev i går og som jeg ikke kan justere, nyansere, oppdatere, pimpe opp, pimpe ned eller moderere. Det har vært vanskelig å sette punktum. Men ordene står her nå. De har mitt navn på. Litt om hvordan dette bokprosjektet starta. Det er det faktisk litt vanskelig å si, for det har så mange startpunkter her jeg har stått i så mange endringer de siste ti årene og prøvd å komme inn til kjernen og samtidig exceed my own grasp. Men la meg gå tilbake til våren for to år siden her borte på Sørengkaia 106. Det var en ganske stusselig dag da jeg fikk et par dårlige beskjeder rett i fleisen. Og de kom på akkurat samme tidspunkt: en skuffende tilbakemelding på et prosjekt som jeg hadde jobba med ganske lenge. Og akkurat i det jeg var ferdig med å lese den nedslående mailen, så plinget det inn en beskjed fra Helse Norge på mobilen: Det var funnet en uvennlig celledeling og jeg måtte inn på sykehuset. Det gikk bra. Men etter noen dager i angst og skuffelse, var jeg skikkelig sulten på å se fremover. Det var vår i lufta og jeg kjente at kroppen var sugen på noen positive greier. Noe som kunne løfte meg opp og minne meg på denne kjernen og dette vingespennet: Alt det som akkurat da fremstod skjørt og utydelig. Jeg trengte noen viktige påminnelser om hvem jeg er. En bok der jeg kunne samle disse og dele dem med andre. Gi leserne noe oppløftende å tygge på. Og da fant jeg frem denne ideen om denne planen. Og her er altså resultatet! «Nysgjerrig på deg selv».

 Jeg siterer fra boka:

 «Dag 1: HVA ER JEG NYSGJERRIG PÅ?  Jeg la mobilen på nattbordet. Det var første arbeidsdag i det nye året, klokka var litt over sju og jeg lå fortsatt i senga og lot morgenen sige innpå meg. På radioen hadde jeg akkurat hørt Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Han kommenterte nyheten om at stadig flere studenter, særlig eldre, strømmer til universitetene. «Nysgjerrigheten er den største drivkraften til et godt liv», sa han. Godt sagt, tenkte jeg og ble liggende og filosofere over hva nysgjerrigheten har betydd i mitt eget liv. Ganske mye, ble konklusjon Nysgjerrigheten er utvilsomt den viktigste verdien jeg har fått med meg hjemmefra.»

Hopper litt videre:

«På samme måte som du er nysgjerrig på andre, kan du også være nysgjerrig på deg selv. Nysgjerrigheten kan hjelpe deg til økt selvinnsikt, skape nærhet og berike deg på et dypere plan. Når du forstår deg selv bedre, blir det enklere å forstå andre, er min erfaring. I denne boka ønsker jeg at du lar deg inspirere av journalistikkens åpne nysgjerrighet. Jeg vil introdusere deg for bokas hovedperson, en viktig ressurs som du har inni deg: din indre journalist. Dette er betegnelsen på ditt våkne, åpne og nysgjerrige jeg. I journalistikken er det viktig å stille åpne, enkle spørsmål for å få de beste svarene: Hva mener du om dette? Hvorfor tror du at? Hvordan har det seg? I denne boka vil den indre journalisten spille en nøkkelrolle i å forstå deg selv innenfra.»

Sitat slutt.

Kunsten å stille seg selv åpne, ikke-dømmende spørsmål. Det har utgjort en viktig forskjell i mitt liv. Mange av oss har så mange spørsmål av det selvbebreidende, selvkritiske slaget: Hvorfor gjorde jeg dette? Hvordan kunne jeg si? Hva må andre tro?? Spørsmål som bidrar til å forkorte dette vingespennet. Gjøre oss mindre enn vi er. Boka er delt inn i fire deler: En oppvarmingsdel der du varmer opp nysgjerrighetsmuskelen. I del to går du på skattejakt inn til ressursene dine. Del tre handler om hva som kan stoppe deg fra å ta disse ressursene i bruk, enten det handler om overdreven selvkritikk eller begrensende overbevisninger. Bokas siste del handler om det jeg kaller for de mentale vitaminene som du trenger for å styrke din indre trivsel, som det å være, balansen mellom må, bør og vil, det å utfordre deg selv, takknemlighet og selvmedfølelse.»

TAKK er ordet! Så takknemlig for å ha fått gjennomføre dette prosjektet som nå skal tas videre i ulike former.

Her kan du lese mer om en spesiell øvelse gjestene mine fikk i løpet av kvelden.