Screenshot

Livet før og etter

SKRÅBLIKK SØNDAG: Et lett og lødig innlegg i dag i anledning helg. Mulig det er fordi jeg har jobbet i magasin- og ukepressen, men jeg elsker sånne «før og etter»-spalter. «Bli ny med KK» er en klassiker. En magisk forvandling, wow, se  resultatet! «Skilt ved fødselen»-spalter er også fantastiske. Eller hund vs eier. Drøm vs virkelighet. Sort vs. hvitt. Livet i en split screen. En enkel todeling som kan romme store historier. Noen ganger blir ikke forvandlingen sånn som vi drømte om. Og noen ganger overgår det vi drømte om virkeligheten.

Dikotomier er en måte å forstå verden på ved at man deler ting inn i to klart adskilte kategorier. Det kan av og til være deilig oversiktlig. Verden er jo stort sett langt mer kompleks. Den består av gråsoner nyanser og tråder som går på kryss og tvers. Men noen ganger krever livet at vi tar et valg: Enten er det sånn eller sånn.

Jeg har gjennom de siste, tja, ti årene laget noen sånne dikotomier som jeg har lagt ut på Instagram . De fleste av dem er for moro, mens noen innbyr til en litt dypere refleksjon.

Etter en liten gjennomgang i går, fikk jeg lyst til å vise noen av dem til deg.

 

STRIKKEPROSJEKT LUE: Ikke alt blir som planlagt. Men nesten er også godt nok.

 

DO IT YOURSELF HÅROPPSATS: Instruksjonsvideo på Instagram vs. virkeligheten. Her kunne ikke selv min mest konstruktive blikk redde situasjonen. Men mitt mest humoristiske blikk kunne det.

 

COLUMBO LOOK ALIKE: Utilsiktede assosiasjoner når du har levd en stund. Tenker nesten alltid på Columbo, den store detektivhelten på 70-tallet, når jeg tar trenchcoaten på.

 

FØR OG ETTER CORONA: Coronauniformen er den samme, men «innmaten» er på et bedre sted. Kom til til å tenke på dette en dag jeg hentet den gamle uniformen frem igjen. Rart hvordan minner kan henge igjen i klærne.

 

SLÅENDE ARTSLIKHET: Cocooning-moten på to-og firbeinte. Merkelig hvordan hjernen fungerer. Jeg gikk på Majorstua t-banestasjon da tanken kom over meg.

 

NÅR LIVET SMILER: Meg selv som barn og som voksen i anledning en positiv helsebeskjed jeg fikk i fjor. Jeg hadde vært så bekymret, men ble så lettet. Da jeg smilte på trikken hjemover, kom jeg til å tenke på smilet mitt som barn.

 

OVERRASKENDE DIALOG: Når rotgrønnsakene og George Clooney snakker med hverandre – i Risør. Ja, det er sånne assosiasjoner som kommer når jeg er lenge nok i mitt eget selskap.

 

VISUALISERING: Tegning av voksen-meg vs slik jeg ble. Kom over tegningen i noen kasser hjemme i Grimstad, og fant en slående likhet.

 

QUILTEMOTEN: Her syns jeg selv at jeg traff blank etter et røverkjøp på Fretex.

 

PÅ GJENGRODDE STIER: Veien over brua ved min barndoms strand. Den har en spesiell plass i hjertet mitt. Kanskje det er på bursdagen min, for ikke ofte at jeg gikk der med bunad. Bildet nå er tatt av Nils da jeg viste ham området.

 

ARTSLIKHET: Sau vs hund. Ingen tvil om at jeg savner Tintin, hunden som var med oss i tretten år. Han gikk alltid i beina mine. Kjenner ham fortsatt. 

 

ELG I SOLNEDGANG: Lurer på hva elgen tenker på når den ser mot horisonten. Hun til høyre hadde nok noen lengsler.

 

HVA ER HVA? Sørenga sett fra Ekebergsiden. Det ene er tolket av Kristiansands-maleren Lars Brunner, det andre er det jeg som har tatt. Jeg ville finne det nøyaktige perspektivet. Her bor jeg.