I dag, 20. mars, er det verdens lykkedag.
Det er en merkedag som ble høytidelig vedtatt på FNs generalforsamling i 2012 – en måte å markere at lykke er et universelt mål for alle mennesker på jorda. Lykken, slik den måles i FNs lykkeindeks, er stadig vekk ekstremt ujevnt fordelt. Som vi nå har sett og hørt på nyhetene: Øverst på lykkemålinger ligger Finland, lavest er Afghanistan. Norge ligger på en 7. plass. Vi er altså blant de lykkeligste landene i verden, selv om målingene de siste årene viser en svak synkende tendens her i landet, særlig blant unge.
En ønsket tilstand
Vi kan alle være enig om at lykke er en veldig ønsket tilstand. Det rommer alt fra kortvarige, euforiske gleder, til dypere og mer stillfarne følelser som mening og tilfredshet. Å fokusere på det som gjør oss godt i livet og som fremmer tilfredshet, positive følelser og håp, er grunnleggende viktig for helsa vår. Særlig i en tid med økende psykiske helseutfordringer og i en verden der så mye bekymrer, stresser og overvelder oss. Men kan et overdrevent lykkefokus også få oss til å føle på det motsatte?
Det såkalte lykkeparadokset handler om at jo mer du jakter på lykken, dess mindre sannsynlig er det at du vil oppnå den. Forklaringen er at når du strever etter å oppnå lykke, må du nødvendigvis fokusere på det du ikke har. Dette skaper frustrasjon, angst og manglende tilfredshet, i følge dette perspektivet. Undersøkelser viser at mennesker som bruker mye energi på å søke lykken, opplever større press og mindre tilfredshet. Andre undersøkelser bekrefter at mennesker som verdsetter lykke i ekstrem grad, er mindre tilbøyelige til å oppleve lykken både på kort og lang sikt. En overvurdering av lykke knyttes til mindre positive følelser i spesifikke øyeblikk og lavere nivåer av psykologisk velvære og generell livstilfredshet.
Dyrk takknemligheten
Men vi må da vel få lov til å ha ambisiøse mål i livet? Absolutt, jeg kommer tilbake til det. Men alt er en balanse — ønsker du mindre av den konstante følelsen av å ønske deg noe mer, kan du fokusere mer på å være takknemlig for det du allerede har. Og så kan du se på hva du kan bidra med blant menneskene rundt deg. Sjenerøsitet er nemlig en egenskap som korrelerer direkte med lykke.
Det er en misforståelse at lykke er noe vi kan plante et flagg for å oppnå. Det er ikke en konstant størrelse som vi oppnår først når alle brikkene er på plass. Lykke er en tilstand som vil gå opp og ned i tråd med at livet gjør det. Når vi aksepterer denne variasjonen, kan vi lære av nedturene og sette enda mer pris på oppturene. Noe som vil gjøre oss mer positive og motstandsdyktige.
Har du lett for å sammenligne deg med andre? Det kan hindre lykkefølelsen. Det er blitt mye enklere på grunn av sosiale medier. Du vet jo at den virkeligheten som presenteres er konstruert, likevel får du følelsen av at alle andre er så mye lykkeligere og får til så mye mer. Dermed får du denne konstante følelsen av utilstrekkelighet.
Selvpålagt press
Så hva er løsningen? Her har du og jeg faktisk et valg, selv om det kanskje ikke virker sånn. Vi kan akseptere at livet er en variabel størrelse — lykken er ikke konstant. På den måten reduserer vi presset som vi legger på oss selv. En annen løsning er å erkjenne at det fins mange måter å ha det bra på enn det vi eksempelvis ser i sosiale medier. En tredje er å erkjenne at det er ikke noe som heter perfekt. Du kan være fullkommen fornøyd med å gjøre det bra fremfor å strebe etter et uoppnåelig ideal.
Tål det uperfekte
Ingen situasjon vil være helt friksjonsfri, så vær tolerant overfor det som ikke er perfekt i den situasjonen. Du kan velge hvordan du kan gjøre det beste ut av den. Det er her målene dine kommer inn. Det å strekke seg etter et akkurat passe utfordrende mål, kan være veldig tilfredsstillende. Et annet tips er å engasjere deg i nettverket rundt deg; søke opplevelser du kan dele med andre. Nære relasjoner er, som du sikkert vet, helt sentralt.
Carpe tiden
I dag hadde jeg en koselig prat med hun bak disken på stamcafeen i nabolaget. — Hva skal du skrive om i dag, da, spurte hun. Det fine med å vanke på faste cafeer, er at de som jobber der etter hvert vet litt om deg og hva slags kaffe du liker. — Jeg tror det må bli det vi nettopp snakket om, svarte jeg. Jeg hadde akkurat minnet henne på at det var verdens lykkedag i dag og tøyset med at de kanskje burde sette opp en plakat på disken med «Spis deg lykkelig. Tre boller til samme pris som to». Kanskje ikke et supergodt tips. Mens hun steamet melken, fortalte hun om en gang hun hadde spurt en hundreåring om hva som er lykke. Hundreåringen svarte: Ikke ha dårlig tid!
Det kan vi jo stoppe litt opp og dvele ved. Hva syns du — jager vi lykken for mye?
Kilder:
https://fn.no/Statistikk/lykkeindeks
