KOMMUNIKASJON OG SKRÅSIKKERHET: Kristin M. Hauge er ei dame du ikke kommer utenom om du har sansen for knallgode portrettintervjuer. Hun har intervjuet de fleste kjente skuespillere, forfattere, politikere og sjakkspillere som er å få tak i for norske magasiner. Hun er tidligere KK-kollega og en venn jeg setter veldig stor pris på. Jeg har ikke tall på hvor mange timer vi har spikket forsidetekster, hoiet over fantastiske bilder som har kommet inn fra fotoopptak eller drøftet etiske problemstillinger på følsomme saker. Nå er Kristin aktuell som skyggeforfatter for den nye boken til prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng: ”Født sensitiv. Våre historier”. En bok som handler om det å være ekstra sensitiv og hvordan du kan bruke det til å bli din styrke.

–       Hvorfor ble du med og skrev denne boken?

–      Cappelen Damm ringte og spurte om jeg kunne være skyggeforfatter. Det betyr i praksis at man intervjuer forfatterne og andre kilder, gjør research – og fører boken i pennen. Men det er altså helt og holdent prinsessen og Elisabeth Nordeng som er forfatterne og innholdsleverandørene.

Født sensitiv, ja. Rimer bra. Selv med mange år bak seg i tabloidavisen VG, er Kristin en av de mest ordsensitive menneskene jeg kjenner. Hun trives egentlig best i kulissene, men nylig skrev hun et innlegg på forlagsbloggen om alle som mener veldig hardt og sterkt uten at de har satt seg skikkelig inn i ting – som for eksempel om prinsesse Märtha Louise og hennes sensitivitet. I innlegget skriver hun: ”Det er ingen folkesykdom, diagnose for damer over 40 eller noe problem som rammer hardt i alternativbransjen. Sensitiviteten er bare en sansevarhet og en slags sterk musikalitet som gjør menneskearten enda mer variert og spennende.”

–       Hvorfor skrev du innlegget?

–         Fordi det er så veldig lett å latterliggjøre folk. Det er ikke så vanskelig å lage en god, kjapp tittel som får totusen likes og som alle synes er hysterisk morsom i to sekunder. Det aller vanskeligste er å ta folk på alvor. Jeg synes at man bør lese boken før man uttaler seg. Da må man selvsagt kunne komme med alle kritiske spørsmålene. Og det er nettopp det jeg vil i portrettintervjuene min også: Ta hvert eneste menneske jeg møter på alvor og løfte dem opp i lyset, se på dem fra forskjellige sider og få frem sidene som vi ikke nødvendigvis får med oss. Så kan man åpent stille spørsmål ved det man finner.

–       Hvordan får du frem nyansene i menneskene du skriver om?

–       I portrettintervjuer er det viktig å stille med mentalt blanke ark, fjerne fordommer du eventuelt måtte ha mot det mennesket du skal intervjue. Du må jobbe med hodet ditt og nullstille deg fullstendig. Deretter starter den viktige researchjobben.  Når du vet mye om den personen du skal møte, kan du begynne å spørre ”hvorfor”.

Alltid nyanser

–       Var du opptatt av nyansene også da du jobbet som tabloid nyhetsjournalist? 

–       Jeg har helt sikkert gjort og gjør mange feil, men jeg er takknemlig for alt jeg lærte om journalistikk i VG. Min første sjef sa: ”Er du fornøyd med saken din, så ring én kilde til. Det er alltid en nyanse du kan ha oversett.” En av de første jobbene jeg gjorde da jeg begynte i 1993, var et tips om at Lunde forlag skulle gi ut en bok med Norges første forfatter med Downs syndrom. En veldig spennende og viktig sak, syntes jeg. Så jeg møtte denne utrolig flotte og glade mannen som het Arne og som var postbud for daværende fylkesmann, Kåre Willoch. Han skulle snart runde femti år, og ville skrive bok om hvor uendelig takknemlig han var over livet som var gitt ham. Dette var ikke så lenge etter debatten om fostervannsdiagnostikk. Arne fortalte meg at hans store forbilde i livet var skuespiller Wenche Foss.

Jeg ringte Wenche Foss der og da, hun var i suiten sin på Hotel Continental og sa: ”Gud, så fantastisk! Kom med en gang!”

Og så dro vi bort til hotellet, og der sto hun i døra med et hjertelige smil og åpne armer mot Arne, selv iført bare underkjolen og uten sminke… Den inderlig varme, gode samtalen endte med at Wenche Foss pyntet seg med den fineste kjolen mens vi ventet. Bildet som ble tatt av Arne og henne, ble forsiden på boka, Wenche Foss skrev forordet og det ble både midtside i VG og en Dagsrevyen-sak ut av det. Akkurat det er kjernen i det jeg har lyst til å formidle: Jeg vil ha frem folk som tar alle på alvor, som løfter andre og at det finnes flere sider av livet og det å være menneske enn det som oftest når frem på avisforsidene.

–       Hva løfter deg, da?

–       Ydmyke folk med levd liv – som sitter igjen med lærdom og erfaringer som vi, ofte skråsikre midt i livet-eksperter trenger å lytte til. Jeg blir løftet og berørt av å se kjente mennesker som Wenche Foss slippe alt hun har i hendene og ha en misjon utover det å være en av Norges beste skuespillere. Jeg har fortsatt boka på nattbordet, for å minne meg selv på det hver dag: At det er sånne historier jeg vil fortelle. Historier som overrasker, berører og tar folk på alvor.

FOTO: Geir Dokken

FAKTA:

• Kristin Marie Hauge
• Frilansjournalist og forfatter
• Aktuell med boken: ”Født sensitiv. Våre historier”, skrevet i samarbeid med prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng(Cappelen Damm 2017).
• Tidligere utviklingsredaktør og utgavesjef i KK
• Jobbet 13 år i VG.