Disiplin er et skolerett ord som holder deg fast til masten når du får lyst på spontan moro og umiddelbar behovstilfredsstillelse fremfor å gjøre det som var planen. Det er det som får deg til å gjøre uansett indre motstand. Du prioriterer det langsiktige målet fremfor impulser her og nå. Disiplin handler i bunn og grunn om lojalitet til deg selv og egne beslutninger. Har du bestemt deg for å gjøre det, så gjør du det. Disciplin is what needs to be done even when you don’t want to do it. Her får du ti tips til mer disiplin, for dette er en muskel som kan trenes opp.

1.  Sørg for at du har et mål som er viktig/attraktivt nok til at du er villig til å gjøre det som skal til. Hvor mye er du villig til å ofre?
2. Start i det små! Vil du bli flinkere til å lese bøker i det daglige, start med fem-ti minutter hver dag, så øker du til femten. Sett på alarmen.
3. Kjenner du på motstand, se deg selv i mål. Fokuser på følelsen du vil få av å ha gjennomført og la det motivere deg videre. Den deilige følelsen når du kaster deg på sofaen etter trening, feks.
4. Skap forpliktelse. Bind deg til løftet du har gitt deg selv. Avtal  med treningskompis, si målet høyt til flere, sett av tidspunkt i kalenderen. Ha like mye respekt for avtaler med deg selv som med andre.
5. Tenk gjennom på forhånd hvordan du vil være om du går på en «smell». Hopp tilbake i planen så fort som mulig. Det går bra, fortsett. Du er en som fortsetter.
6. Etabler gode rutiner så du slipper å ta beslutninger hele tiden. Hver beslutning krever energi.
7. Fjern fristelser! Gjør det enkelt for deg selv. Rydd unna, fjern det, få det ut av syne, bort, vekk.
8. Utsett behovstilfredsstillelsen. Mao: Kjenner du godtesuget, mobilsuget osv. – vent 10 min., til impulsen har avtatt i styrke.
9. Vær din egen assistent – legg til rette! Gjør det enkelt for deg selv – sett frem treningsbagen, sørg for å ha sunn snack i kjøleskapet etc. etc. Reduser ulempene, sørg for at det flyter.
10. Finn inspirasjonskilder som har de egenskapene som du ønsker å mobilisere selv. Ressursene har du i deg.

En måte å trene opp disiplinmuskelen på, er å gjøre små hverdagschallenger. Parallelt med at jeg hadde dette ukestemaet på Instagram, gjennomførte jeg hver dag min egen, lille utfordring. Min løpekyndige venn slang den over bordet. «Kom igjen, du som jobber med dette til daglig, dette må du klare!» Enig. Vi snakker liksom ikke om å hinke over Nordpolen, men ei litta hverdagschallenge som saktens var irritterende nok for ei som har sine faste rutiner og er glad i ettermiddagstrening: Nå skulle jeg snu opp ned på vanene og løpe med tunga ut av kjeften før jeg hadde rukket å si god morgen. Èn uke på rappen, ingen protest.

Her var det bare å følge sine egne råd. Frem med treningstøyet dagen før, gjøre alt så sømløst som mulig. Avtalen med maratonvenn var gjort og vel så det, jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre, så der var forpliktelsen. Jeg har en fordel av å være oppe tidlig, så det største hinderet var rent praktisk; organisere nye rutiner. Og det var bra: Å bli for fastlåst i rutiner gjør deg bare mer rigid og mindre fleksibel. Tidlig hver morgen pleier jeg å legge ut nye oppdateringer på Instagram. Her måtte jeg gjøre alt fiks ferdig dagen før så det bare var å rulle ut.

I tillegg ble det litt stress når jeg hadde tidlige møter. Heldigvis var ikke øktene av de lengste denne uka – de lengste var på 55 minutter. Hadde nok slitt mer med tiden om det var 80-90 minuttersøkter, som tilfellet var uka før. Alt fløt rimelig bra. Var på mølla stort sett alle dager kl. 06.30, i helgen før kl. 08.00. Tidspunkter som slett ikke er så tidlig for mange, men for meg irriterende tidlig nok. Og det er jo det som er greia: Overkomme ubehag og motstand, små som store — og gjennomføre uansett. Kroppen fikk et aldri så lite morrasjokk, mølla føltes tyngre enn om ettermiddagen. Men så deilig etterpå, da! Skjerpa og klar for innsats.

Den største vekkeren for meg ble faktisk det sosiale. Det var litt ensomt å være på mølla så tidlig, med heller glissent treningsstudio.

Savnet treningsvenninnen min, Annette, og mer folk rundt meg. Om ettermiddagen var jeg dessuten trøtt som en strømpe. Men dette hadde nok gått seg til over tid, en uke er jo bare en start. Etter hvert som beina ble tyngre mot slutten av uka, ble det stadig tyngre å komme seg ut av dyna. Men jeg kom meg da opp på hesten. Det skal jeg ha.

 

Må innrømme at jeg gledet meg til å komme tilbake i mine vante rutiner etter hvert som uka skred frem. Men ser ikke bort fra at jeg kanskje kjører en kombinasjon av morgen- og kveldstrening fremover, alt etter hvordan dagene min ser ut. Det viktigste er at jeg har bevist for meg selv at jeg også kan være en morgentrener hvis jeg vil. Så kan jo hinkeprosjektet over Nordpolen eventuelt bli mitt neste prosjekt.

 Oppslagsbilde: @marikafoto